Hils på Kenneth, en av våre personlige serviceteknikere 

Kenneth har vært en del av Frydenbø Bil Kjøkkelvik i over 20 år. For han handler jobben like mye om mennesker som om biler. Med gode kollegaer og litt god musikk i bakgrunnen er arbeidsdagen komplett.

En personlig servicetekniker jobber på en datamaskin mens en annen jobber under panseret på en Volvo XC90 i bakgrunnen

Hva går jobben din ut på – og hva liker du best med den?

Jeg hjelper kundene våre med det meste – fra å sette opp avtaler og gi prisoverslag, til å svare på spørsmål og bestille deler. Det er en variert hverdag, og jeg liker egentlig alt ved jobben. Det beste er nok kundekontakten, uten tvil. Det å snakke med folk, finne løsninger sammen, og gjøre hverdagen litt enklere for dem. Jeg liker spesielt godt når jeg ringer en kunde som har bilen inne, og vi sammen finner ut at vi kan fikse en ekstra ting mens den først står her i stedet for at de må booke ny time. Det føles bra å løse ting der og da.

 

 

Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet i Frydenbø Bil?

Det kan ikke bli bedre, helt ærlig! Jeg har vært her i 20 år, og jeg tror ikke du finner et miljø som dette mange andre steder. Vi er ikke bare kollegaer, vi er venner. Vi kan like gjerne møtes på fritiden som på jobb.

 

Hva motiverer deg i hverdagen?

Å lære noe nytt. Det gir meg mye å mestre faget og levere kvalitet hver dag. Nå som vi i tillegg har fått en rangering som viser at vi ligger godt over landsgjennomsnittet, er det ekstra motiverende. 

En personlig servicetekniker jobber på en datamaskin i verkstedhallen hos Frydenbø Bil Kjøkkelvik, med en bil med åpent panser i forgrunnen og skap med verktøy

 

Hva er det mest lærerike eller utfordrende du har opplevd i jobben?

Overgangen til elbil. Det er helt andre rutiner, mye mer fokus på sikkerhet og strenge prosedyrer. Volvo har egen utdanning til mekanikere som skal reparere elbiler og det krever høy kompetanse og kunnskap. 

 

 

Hva er drømmebilen?

Det må jo bli en Volvo! Jeg har alltid hatt et svakt punkt for 740 Turbo Intercooler – helst den amerikanske originalutgaven. Om jeg skal ha meg en kosebil igjen, kunne jeg glatt lagt noen kroner i en sånn. Det ligger mye god svensk bilhistorie i de gamle modellene der, og de minner meg om ungdomstiden med lettmotorsykkel og første bil.

 

Har du et godt råd til noen som vurderer å søke jobb hos oss?

Søk! Vær nysgjerrig, læringsvillig og klar for å bidra. Vi trenger flinke folk, lover at du lærer enormt mye her.

 

 

Hva er det mest overraskende folk ikke vet om jobben din?

Hvor tett kontakten med kundene faktisk er. Mange blir overrasket over at vi som mekanikere har så direkte dialog. Vi jobber også i par, noe som gjør oss mer effektive. Det startet med enkelte oppgaver, men nå løser vi nesten alt to og to – det går raskere, og vi får bedre flyt, om det så krever at vi må stå mellom beina på hverandre eller jobbe under armene på hverandre så gjør vi det som må til.

Flere personlige serviceteknikere jobber på datamaskiner i verkstedhallen hos Frydenbø Bil Kjøkkelvik, med en bil med åpent panser i forgrunnen

 

Musikk på øret eller helt stille?

Musikk, helt klart! Helst Springsteen, men det er ikke alltid resten av gjengen er like enig. Det blir litt intern humor her på verkstedet om akkurat det, men praten går, med musikk i bakgrunnen og det er alltid god stemning.

 

Har du en guilty pleasure i lunsjen?

Nei, her går det i gammelt brød og makrell i tomat, det barna ikke vil ha hjemme. Men jeg styrer unna baguetter, cola og McDonald’s. Mens vi prater om mat kommer Stian, lederen på verkstedet inn i rommet. "Så lenge det ikke er fiskekaker" skyter han inn. Kenneth ler.
– Ja, det stemmer! Det var den gangen Volvo Norge skulle komme på besøk, og jeg tenkte jeg skulle varme meg noen fiskekaker i mikroen. Lukta satte seg jo i hele bygget! Da var Stian ikke spesielt fornøyd.
Nei, da jeg var forbanna, svarer Stian med et smil.
Det ble sagt ting som ikke passer seg på trykk, legger Kenneth til og ler, jeg har ikke turt å gjenta det siden.

 

Hva ville du bli da du var liten?

Jeg har alltid syntes det har vært gøy med motor. Da jeg var ti år fikk jeg min første gressklipper, som jeg selvfølgelig klarte å ødelegge og så fikse igjen, sier Kenneth og ler. Men jeg har alltid vært glad i å lage mat også. Da jeg skulle søke videregående sto det faktisk mellom kokk og mekaniker.

Lederen Stian, som har stått og fulgt med, skyter inn:
Kenneth har faktisk laget mat til oss mange ganger når vi har hatt overtid! Ikke fiskekaker vel? 

Nei, de er vi ferdig med!